Høyt og lavt i boligmarkedet

2020 ble et år som få hadde forestilt seg. Boligmarkedet ble intet unntak.

Av Henning Lauridsen

Administrerende direktør i Eiendom Norge

Da landet stengte ned i mars forberedte vi oss på et tungt marked, og i mars og april falt både prisene og omsetningen i boligmarkedet kraftig. Men i kjølvannet av nullrente-beslutningen fra Norges Bank 7. mai fikk vi en bred og sterk oppgang både i priser og omsetning over hele landet.

Da jeg 6. januar 2021 la frem boligprisstatistikken for desember 2020 kunne vi konstatere at 2020 ble det sterkeste året i det norske boligmarkedet siden rekordåret 2016.

Fasiten ble en prisoppgang på 8,7 prosent nasjonalt og 99 581 bruktboliger solgt gjennom året. Det har aldri tidligere blitt solgt så mange boliger i løpet av ett år.

 

Og også i fritidsboligmarkedet ble det satt nye omsetningsrekorder.

 

Paradokset er: Mens alle andre makroindikatorer har pekt nedover, har boligprisene skutt fart oppover.

 

Og: Mens boligmarkedet siden finanskrisen er blitt definert som selve syklusen i økonomien, er boligmarkedet post korona blitt motsyklisk.

 

Denne utviklingen var ikke gitt.

 

Blant annet takket være at bransjen var raske til å snu seg rundt å iverksette retningslinjer for kjøp og salg av bolig under koronapandemien, skapte vi en trygg ramme for eiendomsmeglingsforetakene, meglerne og forbrukerne.

Den 31. mars meldte Finanstilsynet at en rekke eiendomsmeglingsforetak, oppgjørselskaper og Eiendom Norge skulle defineres som samfunnskritisk virksomhet under pandemien.

Direktør for Finanstilsynet, Morten Baltzersen. Foto: Finanstilsynet.

Om vi ikke viste det fra før, så fikk vi bekreftet det nå:

 

Boligmarkedet er samfunnskritisk!

 

Ingen koronafaste

 

Jeg vil hevde at det gode arbeidet og samarbeidet i bransjen og med myndighetene gjorde at vi klarte opprettholde aktiviteten da det var som mørkest.

 

Viktigheten av dette både for den enkelte, samfunnet og bransjen kan ikke undervurderes, for til enhver tid er det mennesker i boligmarkedet.

 

De kan ha kjøpt og skal selge og sitter med mellomfinansiering – det er en kritisk situasjon, såkalt dobbelt eksponering.

 

Med erfaringen fra finanskrisen i 2008 i Norge, hvor mange kom i vanskeligheter, er jeg stolt over at ingen i Norge ble koronafaste i boligmarkedet.

 

Det var ingen selvfølge, for i Storbritannia stengte myndighetene sammen med det meste annet ned boligmarkedet i mars.

 

I mars jobbet vi i Eiendom Norge tett med våre venner i Finans Norge for å sikre tilliten og aktiviteten i markedet. For oss var det viktig at bankene ikke begynte å trekke tilbake mellomfinansiering, samt kreve at folk skulle selge først og kjøpe etterpå.

 

Hvorfor?

 

Jo, fordi vi vet fra finanskrisen at slik adferd fra bankene faktisk er kollektivt irrasjonelt og kan utløse boligprisfall.

 

Jeg er glad det kun kom et fåtall meldinger om tilbakekall av mellomfinansiering, og at Finansdepartementet fattet kloke beslutninger om midlertidig unntak fra boliglånsforskriften og lettelser i den motsykliske bufferen. Det gav bankene likviditet og handlingsrom.

 

Dette viser at de sikkerhetsventilene vi har fått etter finanskrisen er gode og fungerer. Det er det grunn til å være takknemlig for.

Finansminister Jan Tore Sanner (H) var raskt på pletten med lettelser i boliglånsforskriften etter koronautbruddet, noe vi i Eiendom Norge støttet.

 

Finansminister Jan Tore Sanner. Fra nøkkeloverrekkelsen 24. januar 2020. Foto: Kenneth Hætta/Finansdepartementet.

Boliglånsforskriften, nå utlånsreguleringen, har vært en svært viktig sak for Eiendom Norge de siste årene.

 

Vi har med tiden lært å akseptere denne reguleringen som et nødvendig grep for å sikre finansiell stabilitet i en tid med lave renter. Derfor er vi glade for at Finansdepartement enda en gang ikke lyttet til Finanstilsynet, og kun gjorde mindre endringer også i denne omgang.

 

Viktigst i den nye reguleringen er varigheten på fire år, som gir stabile rammer rundt kredittsiden i boligmarkedet litt lengre enn det vi har hatt.

 

Valg 2021

 

I løpet av 2020 har vi brukt mye tid på å komme med innspill til partienes partiprogrammer for kommende periode 2021-25. Bolig vil bli en viktig sak, og er også blitt en større del av partienes programmer.

 

På 2020-tallet vil det etter vårt syn bli nødvendig med grep for å sikre en mer rettferdig boligbeskatning og spesielt gjøre noe med dokumentavgiften, som i stor grad rammer unge i etableringsfasen.

 

Skatt og avgift er viktig. Det er også tilbudssiden. Skal den norske eierlinjen opprettholdes og Norge nå FNs bærekraftsmål, må det bygges om lag 300 000 boliger i Norge på 2020-tallet. Derfor blir mer effektive plan- og byggesaksprosesser også blir en viktig sak fremover.

 

 

På Eiendom Norge og Finans Norges boligkonferansen 2021. Fra venstre: Sjef for kommunikasjon og politikk Erik Lundesgaard (Eiendom Norge), administrerende direktør Henning Lauridsen (Eiendom Norge), kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H), administrerende direktør Grete Aspelund (Sweco) og ordfører i Lillestrøm Jørgen Vik (Ap). Foto: Peder Tollersrud.

Trygg bolighandel

 

I 2020 har det regjeringsoppnevnte utvalget som arbeider med forslag til ny lov om eiendomsmegling er kommet godt i gang. Eiendom Norges representant er fagsjef Hanne Nordskog-Inger. Jeg overbevist om at utvalget vil bunne ut i bedre og mer effektive regler for eiendomshandelen i Norge. NOU-en er ventet i første halvår 2021.

 

Blant annet på grunn av koronapandemien har arbeidet med takstforskriften, som var ventet i 2020, blitt forsinket. Det betyr trolig at også ikrafttredelsen til de vedtatt endringene av avhendingsloven fra 2019 vil bli forsinket, men vi følger prosessen tett.

 

Et enda mer velfungerende boligmarked er Eiendom Norges viktigste sak.

Eiendomsmeglingsutvalget Utvalget på sitt første møte 10. desember 2019. Bak fra venstre: Espen Moen (leder), Terje Bergem, André Anundsen, Olav Kasland, Carsten Pihl og Hans Henrik Edlund. Foran fra venstre: Aarne Røvik (sekretariatet), Tonje Skjelbostad, Hanne Nordskog-Inger, Julija Pauriene, Anne-Kari Tuv, Hilde Hauge og Marit Skjevling (sekretariatet). Foto: Kenneth Hætta/Finansdepartementet