2023 ble et enda et år med store svingninger i boligprisene.

Boligprisutviklingen i 2023 endte med en beskjeden oppgang på 0,5 prosent.

Den moderate prisoppgangen til tross: I likhet med i 2022 var det også i 2023 store svingninger i boligprisutviklingen gjennom året.

Fra januar til mai steg boligprisene i Norge med 7,7 prosent, for så å falle tilbake ut året.

Til tross for en moderat utvikling holdt omsetningen i bruktboligmarkedet stand.

 

Det ble både både solgt og lagt ut omtrent like mange bruktboliger for salg i 2023 som i 2022.

 

Mens bruktboligmarkedet var stabilt, ble nyboligsalget nær halvert siden toppen sommeren 2022.

 

Med hele 14 renteøkninger siden oktober 2021 og nullrenten og en økning i styringsrenten på 1,75 prosent i 2023 alene har bruktboligmarkedet klart seg overraskende bra.

 

Boligkrisen finner vi derimot i nyboligmarkedet, hvor salget av nye boliger ifølge Boligprodusentene ble på om lag 13000 i 2023.

 

Det er halvering siden toppen sommeren 2022 og langt under det demografiske boligbehovet.

 

Og her er det mange ting som har truffet markedet samtidig. Høyere materialpriser under og ut av pandemien med den russiske fullskala-invasjonen av Ukraina, inflasjon og svak krone og ikke minst høyere rente.

 

Boligkrisen

Gjennom 2023 har nettopp å sette boligkrisen og konsekvensene av det svake nyboligsalget for boligprisene, økonomien og samfunnet vært en prioritert sak.

 

Vårt budskap har vært at svikten i nyboligsalget nå vil gi en boligkrise i årene som kommer når boligene det er et behov for ikke blir bygget.

 

Et søk i nyhetsarkivet Atkekst gir også bevis på at begrepet har fått fotfeste i offentligheten med økning fra 77 treff i 2022 til 322 i 2023.

 

I tillegg til å ha fremmet dette budskapet i mediene, har vi også jobbet mot politikerne, og da særlig med kriseforståelsen i regjeringen.

 

Da statsbudsjettet ble lagt frem i oktober 2023 ble det åpenbart for oss at det betydelig svakheter med modell-apparatet til Finansdepartement og SSB når det gjelder måten de estimerer boliginvesteringene i økonomien på.

 

Regjeringens anslag for boliginvesteringene i budsjettet var et moderat fall på 4 prosent etter et fall på 15 prosent i 2022. Etter vårt skjønn var et slik scenario helt usannsynlig når nyboligsalget har falt sammenhengende siden sommeren 2022.

 

Dette fordi en solgt bolig i dag først regnskapføres når den overleveres kjøper om 2-3 år. Dette betyr at statistikken over nyboligsalget har forklaringskraft for hvordan nivået på boliginvesteringene blir i fremover.

 

I et møte med finansminister Trygve Magnus Slagsvold Vedum (Sp) i november la vi frem vårt syn.

Skatt matt

 

En annen svært viktig sak i 2023 var Skattelovutvalgets forslag til økt boligskatt, som ble levert rett før jul i 2022.

 

Ikke overraskende foreslo Skattelovutvalget å gjeninnføre fordelsbeskatning av bolig – en ordning som ble avskaffet i 2004.

 

Vi var svært kritisk til forslaget, som vi mente vil føre til statlig ekspropriasjon av den norske boligmassen, høyere leiepriser, redusert boligbygging og kapitalflukt ut av landet. Mest overraskende var at NHO støttet forslaget, og ble en hovedmotstander for i skattedebatten.

Samme kveld som jeg møtte sjeføkonom Øystein Dørum i NHO til debatt om saken, gjorde finansminister Trygve Magnus Slagsvold Vedum (Sp) det klart at en slik skatt er uaktuell å innføre for sittende regjering.

 

Og knappe to uker senere avblåste på både statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansminister Trygve Magnus Slagsvold Vedum (Sp) en skattereform i det hele tatt i perioden 2021-25.
 

Full seier for Eiendom Norge.