2022 ble et år med sjeldent store svingninger i boligprisene.

Boligprisutviklingen i fjor endte ikke så langt fra vår prognose.

Det vi imidlertid ikke kunne forutse var de sterke skiftene i boligprisutviklingen.

Frem til august hadde vi en svært sterk vekst i boligprisene i Norge, men de siste tre månedene falt prisene krapt med 6,5 prosent.

Det var det sterkeste fallet siden finanskrisen.

 

Ved utgangen av 2021 lå Norges Banks rentebane på 1,25 prosent i desember 2022.

Etter rentemøtet 17. desember 2022 var styringsrenten på 2,75 prosent.

 

Gjennom året ble renten satt kraftig opp for å redusere inflasjonen som har steget sterk ut av pandemien og i kjølvannet av Russlands invasjon av Ukraina.

 

Ny avhendingslov

 

1. januar 2022 trådte den nye avhendingsloven i kraft, og mange ønsket å selge før denne trådte i kraft.

 

Dette var trolig sterkt medvirkende både til den sterke boligprisoppgangen i første halvår 2022 gjennom et lavt tilbud i bruktboligmarkedet.

 

I tillegg skapte de nye kravene til tilstandsrapporter flaskehalser med å innhente nye takster.

 

Det tok lenger tid å få boligene ut markedet.

 

Dette gjorde trolig også at det tok lenger tid før styringsrenten slo inn i boligprisene.

Lettelser i utlånsforskriften

På den positive siden var lettelsene i utlånsforskriften fra 1. januar 2023, som ble offentlig 9. desember 2022.

Vi er glade for at finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) lyttet til oss.

 

Stresstest av låntakere på 5 prosentpoeng på toppen av en så høy rente ville hatt en svært negativ virkning på kredittgivningen og boligmarkedet.

Dette understreket vi både i vårt høringssvar, i mediene og i et møte med Vedum samme dag som beslutningen ble offentliggjort.

 

Selv om vårt primære råd var å avskaffe forskriften, var lettelsene en klok beslutning av Vedum, da Finanstilsynet ville stramme inn og mange anbefalte status quo.

 

Slag om boligbeskatningen
Mindre klokt var imidlertid Skatteutvalgets råd til finansministeren.

 

Skatteutvalget og professor Ragnar Torviks forslag om en betydelig skjerpelse av beskatningen av nordmenns boliger og fritidsboliger er uklokt.

 

Vi har hørt dette en rekke ganger før både fra samfunnsøkonomene og NHO.

Det paradoksale med dette synspunktet er at det vil gi mer ulikhet, stikk i strid med intensjonen.

 

Derfor skal man tenke seg grundig om før man endrer boligbeskatningen.

Svekkes eierlinjen kan det fort gjøre formuesfordelingen i Norge større i favør av kapitaleierne.

 

Vi i Eiendom Norge er derimot ikke imot endringer av boligbeskatningen.

Men vi mener dagens nivå er høyt nok, da beskatningen av bolig er økt mye det siste tiåret med høyere inntekt fra dokumentavgiften og mer bruk av kommunal eiendomsskatt.

Viktige saker i 2023

 

Skattelovutvalgets forslag til boligskatt blir  derfor en viktig sak for i 2023.

Dessuten skal vi jobbe videre med mange andre viktige saker for eiendomsmeglingsbransjen, boligmarkedet, forbrukere og norsk økonomi.

 

Spesielt viktig blir den videre veien for den nye loven om eiendomsmegling som Solberg-regjeringen startet.

Her er det lagt et godt grunnlag med NOUen som ble levert i 2021, men det er enda uklart hvordan en Støre-regjeringen vil følge opp denne.

 

Finansministeren kunne i desember 2022 orientere oss om at det fortsatt jobbes med et denne i departementet.

 

Enda bedre boligmarked

 

Vår viktigste sak er å gjøre verdens beste boligmarked enda bedre, og også i 2023 flere steg på veien.

 

Elektronisk tinglysning som vår fagsjef Hanne Nordskog-Inger har jobbet med siden 2014 flyr stadig beder, og i år blir over 50% av bolighandlene tinglyst digitalt.

 

Dette gjør boligmarkedet tryggere, mer effektivt og mer bærekraftig.