I 2022 har Eiendom Norge gjort et viktig arbeid for et stabilt og trygt boligmarked for bransjen, samfunnet og forbrukerne.

Etter nesten to år med pandemi og antibac ble smittvernsregel opphevet i februar og erstattet med en ny krise  – krigen i Ukraina.

Pandemien stimulerte boligmarkedet i stort i mange land, også Norge. Trolig vil det gå flere år før vi ser de volumene vi så i 2020 og 2021 i boligmarkedet og fritidsboligmarkedet.

Å bevare den norske boligmodellen og å sørge for at nye generasjoner får ta del i nasjonalarven, som er å eie sin egen bolig i Norge, er en av de viktigste tingene Eiendom Norge, som organisasjon kan jobbe for.

 

En utlånsforskrift som hindrer dette har derfor vært øverst på agendaen i 2022.

 

Utlånsforskriften har utspilt sin rolle.

 

Da den ble innført i 2015 var det lave renter og relativt lave kostnader. I 2022 har vi gått inn i dyrtid og renten marsjerer oppover. En midlertidig forskrift laget for lave renter bør derfor fjernes.

 

Bærekraftig boligmarked

 

Korona-pandemien viste oss viktigheten og verdien av god, presis og rask informasjon om boligmarkedets utvikling, samt hvor viktig bransjens samling i Eiendom Norge er. Dette bidro til at vi ikke fikk en krise i boligmarkedet.

 

Historisk har boligmarkedet vært gjenstand for en rekke finansielle kriser både nasjonalt og internasjonalt. Senest med den globale finanskrisen i 2007-08.

 

I Norge minnes mange med skrekk bankkrisen på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet.

 

For økonomien, samfunnet, den enkelte boligeier og selvfølgelig også eiendomsmeglingsbransjen er det viktig at finansielle kriser ikke oppstår.

 

Her spiller vi en viktig rolle og finansiell stabilitet er derfor en vesentlig del av et bærekraftig boligmarked.

 

Ingen og spesielt ikke vi, er tjent et volatilt bolig- og eiendomsmarkedet.

 

Både kort og lang sikt er alle parter best tjent med et stabilt og jevnt boligmarked.

Viktig politisk arbeid

 

Eiendom Norge har som organisasjon jobbet for å avskaffe forskriften, men også pekt på enkelte punkter som er viktigere å moderere enn andre.

 

I mens debatten gikk om å stramme inn ytterligere, ble det vedtatt endringer i Finansavtaleloven. Bankenes frarådningsplikt til låntagere uten tilstrekkelig kredittevne ble endret til en plikt om å avslå disse søkerne.

 

Denne avslagsplikten i kombinasjon med kredittrasjonering via utlånsforskriften vil gjøre det betydelig vanskeligere for mange å få boliglån i Norge. Bankene vil måtte gi mange som i dag får boliglån på fleksibilitetskvoten avslag.

 

Finanstilsynet anbefalte Finansdeprementet å stramme inn forskriften ytterligere. Da svarte Eiendom Norge at forskriften måtte avskaffes ettersom rentenivået er normalisert og ny finansavtalelov trer i kraft.

Eiendom Norge møtte så tilsynet i debatt på Dagsnytt Atten samme dag.

 

Eiendom Norge sa i høring om statsbudsjettet i Finanskomiteen 25. oktober at det ligger et ekstra stort ansvar i politikernes hender.

 

11. november møtte Eiendom Norge opp i Stortingshøring med samme budskap: Utlånsforskriften har utspilt sin rolle.

 

Målrettet arbeid gir resultat

 

9. desember hadde organisasjonen møte med Finansministeren for å snakke om flere politiske saker som er viktige for bransjen.

 

Et av temaene var utlånsforskriften.

 

Senere samme dag sendte Finansdepartementet ut en pressemelding: Utlånsforskriften videreføres med moderate lettelser.

 

Dette viser hvor viktig det er med målrettet politisk arbeid med en samlet bransje i ryggen. Organisasjonen har hele veien fått beskjed fra styret i Eiendom Norge at dette har vært en viktig sak som bransjen støtter.

 

Med målrettet politisk arbeid ga det resultat.