4. juni må ha vært både julaften og 17. mai på samme dag. Hvor fornøyd var du med at lovutvalget omsider fikk levert sin NOU til daværende finansminister Jan Tore Sanner (H)?

 

Nordskog-Inger: Jeg må si meg svært tilfreds med det grundige arbeidet som er blitt utført. I utvalget er det bred konsensus om de viktigste sakene og det er få dissenser. Det lover godt for det videre arbeidet i Finansdepartementet med en lovproposisjon til Stortinget og behandlingen der.

 

I og med at det var Eiendom Norge som i 2015 tok initiativ til en revidering av lov om eiendomsmegling med 28 forenklings- og forbedringsforslag som ble overlevert daværende finansminister Siv Jensen (Frp) har vi grunn til å være fornøyd. Med forslagene i NOUen har vi fått gehør for de fleste forslagene våre fra den gang.

 

I sum vil utvalgets forslag innebære en forbedring av transaksjonssystemet for kjøp og salg av bolig og eiendom i Norge, og øke forbrukertryggheten i det norske boligmarkedet.

 

Hvordan og hvorfor?

 

Nordskog-Inger: I hovedtrekk mener utvalget at eiendomsmeglingsloven fra 2007 med forskrifter og senere endringer har fungert på en god måte. Utvalget ser derfor ikke behov for store endringer i gjeldende lov, og understreker betydningen av at sentrale bestemmelser videreføres.

 

Omdømmeundersøkelser tyder på at loven har fungert godt. Blant annet Norsk Kundebarometer fra Handelshøyskolen BI viser en kraftig forbedring av tilliten til bransjen det siste tiåret. Like fullt er det behov for enkelte endringer for et enda bedre boligmarked.

 

Vi er spesielt fornøyde med at utvalget vil komme praksisen med hemmelige bud til livs. Det vil skape et mer transparent og rettferdig boligmarked. Det samme gjelder forslagene om kupping. Flertallet i utvalget foreslår at kupping bør vurderes å bli regulert i avhendingsloven, som er loven som regulerer kjøp og salg av bruktbolig i Norge.

 

Dessuten er vi positive til at enkelte deler av transaksjonslovverket, som i dag reguleres i lov om eiendomsmegling, heller bør reguleres i avhendingsloven. I sum vil mange av forslagene i NOUen innebære forenklinger av regler i eiendomsmeglingsbransjen som har skapt byråkrati og økte kostnader for forbrukerne.

 

Hvilke krav foreslår utvalget overfor eiendomsmeglingsbransjen?

 

Nordskog-Inger: Vi forslår skjerpete egnethetskrav til fagansvarlig og andre ansatte i et eiendomsmeglingsforetak. Dessuten foreslår vi å gi Finanstilsynet en hjemmel til å forby personer å ha roller innen eiendomsmegling som ikke oppfyller egenhetskrav.

 

Dette vil gi økt trygghet i eiendomshandelen både for forbruker, eiendomsmeglingsforetak og eiendomsmegler.

 

Utvalget går også inn for forenklinger av konsesjonssystemet med ulike konsesjoner for bolig, utleie og næring. Dette er naturlig fordi næringsmegling ikke henvender seg til forbrukermarkedet, men et profesjonelt marked.

 

Hvordan blir veien videre nå fra utredning til lov?

 

Nordskog-Inger: Det blir den store saken i 2022, og den ligger på finansminister Trygve Magnus Slagsvold Vedum (Sp) sitt bord. Det er vanskelig å si når et lovforslag vil foreligge, men gitt den store enigheten er ikke sannsynlig at vi får et lovforslaget i løpet av 2022. Det betyr trolig at en ny lov om eiendomsmegling kan tre i kraft 1. juli 2023 eller 1. januar 2024.

 

Jeg håper og tror et bredt flertall i Stortinget vil stille seg bak lovforslaget.

 

Rett før sommeren 2021 vedtok daværende boligminister Nikolai Astrup (H) forskriften som skal regulere takstbransjen sammen med den nye avhendingsloven. Hvorfor var Eiendom Norge kritiske til slik forskriften ble?

 

Nordskog-Inger: Det er ingen overraskelse at vi var mot ny avhendingslov, men for regulering av takstbransjen og en opplyst bolighandel. Det var overraskende og skuffende at forskriften ikke inneholdt kompetansekrav og autorisasjon til bygningssakskyndige. Dette hadde Stortinget forutsatt i sitt vedtak og alle trodde det skulle komme.

 

Det er satt minimumskrav til innholdet i en tilstandsrapport, men ikke til de som skal utføre rapporten. Det er enda tidlig å si hvordan dette vil virke i markedet, men er åpenbart at dette ikke blir like trygt for forbruker som planen var, ei heller får man kompetanseløft i takseringsbransjen. Det blir en viktig sak for oss i 2022 å følge implementeringen av nytt lovverk.

 

I 2021 ble nesten 50 prosent av alle bolighandler tinglyst digitalt. Hvorfor har dette virkelig flydd i året som har gått?

 

Nordskog-Inger: Jeg var sammen med bank- og finansnæringens infrastrukturselskap (BITS) for flere år tilbake en av initiativtakerne til digital samhandling i bolighandelen. Helt fra starten har vi vært overbevist over at resultatene ville komme, men det har tatt tid. Å effektivisere boligkjøpsprosessen, særlig i form av digital samhandling mellom bank og eiendomsmegler, er et behov vi har hatt lenge.

 

Pandemien ble katalysator for digitalisering. Og digital tinglysning, som først ble lansert i 2017 og fra 2019 kunne kommuniseres mellom bank, megler og Kartverket, har tatt av i 2021.

 

Nesten all informasjon som må håndteres ble tidligere sendt via post.

 

Nå er det meste av dette blitt digitalt, og målet er å at all informasjonsutvekslingen skal bli digital. Ved å digitalisere bolighandelen reduseres papirbruken og man unngår utslipp av drivstoff som trengs for å frakte papir mellom aktørene. Det er både grønn og digital bolighandel.

 

Dette er en klassisk vinn-vinn, hvor både det offentlige, det private og forbrukeren opplever godene av et effektivt samarbeid på tvers av bransjen og bransjer. Gevinsten kan ikke undervurderes og er estimert til nesten 20 milliarder over en tiårsperiode.

 

Mer boligpolitikk

- Boligpolitikk blir stadig viktigere. Det ser vi tydelig i partienes programmer og Støre-regjeringens Hurdalsplattform, sier sjef for kommunikasjon og politikk i Eiendom Norge, Erik Lundesgaard.

2021 var et valgår. Hvordan har Eiendom Norge jobbet med boligpolitikk opp mot valget?

 

Lundesgaard: Boligpolitikk er blitt et viktigere tema de senere årene, og det spesielt etter innstrammingene av boliglånsforskriften i 2017. Partiprogrammene inneholder nå betydelig mer politikk på boligområdet enn for ti år siden.

 

I Arbeiderpartiet er nå begrepet den norske boligmodellen, et begrep Eiendom Norge faktisk introduserte, skrevet inn i programmet. Boligbygging og nødvendigheten av å øke boligtilbudet er grundig beskrevet av flere partier. I Høyres har vi fått gjennomslag for blant annet viktigheten av å forbedre likningsverdimodellen for bolig, samt at byggereglene bør harmoniseres i Norden for å lage et felles entrepenør-marked. I SV har vi fått gehør for våre synspunkter om dokumentavgiften, og de har i sitt program gått inn for å fjerne avgiften for førstegangskjøpere. I Senterpartiet er det et skifte fra reguleringsiver under Navasetes Sp til et fokus på byggekostnader og boligbygging, da særlig utenfor byene.

 

Da det etter valget i september ble klart at det ville bli regjeringsskifte, spilte vi inn våre saker til Arbeiderpartiet og Senterpartiet sine organisasjoner som arbeidet med regjeringsplattformen. I sum er regjeringens ambisjoner på boligområdet i Hurdalsplattformen gode, og vi er spesielt positive til at de skriver de vil gjennomgå boligpolitikken i en egen boligmeldingen til Stortinget. Vi ser svært positivt på at de ønsker å bevare og videreutvikle eierlinjen og legge til rette for lave byggekostnader.

 

Skal vi opprettholde eierlinjen må det bygges hele 300 000 boliger i Norge på 2020-tallet. En vesentlig utfordringen de siste årene har vært stigende og høye byggekostnader. Det er både et problem i byene hvor prisene er høye og et problem i distriktene hvor boligprisene er gjerne er lave. Byggekostander er både drevet av strengere krav til nye boliger, men også utfordringer på tilbudssiden og råvaretilgang. Med den problemstillingen i bakhode er veldig bra regjeringen ikke går inn for ytterligere fordyrende reguleringer.

Blir det lettere å få boliglån med Ap-Sp-regjeringen?

 

Lundesgaard: Hehe…det var min klare vurderingen før valget, da jeg skrev en kronikk om dette i Finansavisen. Foreløpig har ikke dette manifestert seg i praktisk politikk. Men regjeringen skriver i Hurdalsplattformen at den vil  «[u]tvide Husbankens samfunnsoppdrag, målgrupper og lånerammer.»

 

Jeg har vanskelig for å se hvordan regjeringen kan utvide målgruppene til Husbanken uten å komme i konflikt med utlånsreguleringen og Finanstilsynet. I 2012 var Sp-leder Liv Signe Navasete boligminister og hun strammet inn på startlånordningen, hvor førstegangskjøpere strømmet til i kjølvannet av at Finansstilsynet etablerte egenkapitalkravet til boliglån i 2010. I 2012 utgjorde hele 5 % norske boliglån startlån fra Husbanken. Siden ble ordningen målrettet til såkalte varig vanskeligstilte.

 

Høsten 2022 har regjeringen anledning til å justere utlånsforskriften. Da skal Finanstilsynet levere sin evaluering av forskriften med forslag til endringer. Etter mitt skjønn er det mye lettere å gjennomføre lettelser i forskriften enn å gjøre endringer i startlånsordningen. Jeg tror Finanstilsynet vil motsette seg endringer startlånsordningen i brudd med utlånsforskriften.

 

Skal vi gjøre det lettere å få boliglån for marginalkjøperne er det en lavt hengende frukt å stimulere til fastrente lån i forskriften. Fordi forskriften i dag legger opp til at banken må stress-testes for fem prosentpoeng renteøkning etter fastrenteperiodens utlån, gjør dette fastrente lite attraktivt.

 

Vi mener og har ment siden 2014 at staten bør legge til rette for boliglån for førstegangskjøpere gjennom rentebinding. Binder du rente bør unntas krav til stresstest og få lavere egenkapitalkrav. Dette er ikke bare positivt for marginalkjøpere; det reduserer også den institusjonelle risikoen i økonomien ved den store bruken av flytende rente. Det er jo nettopp dette internasjonale organisasjoner kritiserer Norge for i arbeidet med finansiell stabilitet.

 

Regjeringen valgte å ikke reversere den nye avhendingsloven, selv om Ap, Sp og Sv var imot dette i 2019. Er du skuffet?

 

Lundesgaard: Jeg synes det er mer oppsiktsvekkende enn skuffende.

 

Den manglende viljen til å stå for hva man mente drøye to år før man danner regjering illustrerer at politikken i stor grad styres av hva opposisjonen på et gitt tidspunkt mener er opportunt og kan tjene på i en kortsiktig dagsorden.

 

Jeg synes også begrunnelsen Justisdepartementet gav for å la loven tre i kraft er dårlig. Det var angivelig for kort tid til ikrafttredelsen og hvis det ikke skulle fungere kan man gjøre endringer i lovverket. Dette er et spesielt syn på lovgivning og spesielt med en lov som er såpass viktig. Vi snakker om en av landets lover med størst virkeområder og som regulerer om lag 150 000 transaksjoner årlig. Da tar man lett på den vanskelige situasjon man eventuelt setter en del forbrukere i, hvis regjeringen midtveis i 2022 skal endre loven fordi den ikke fungerer.

 

Det sagt, så skal vi gjøre det som står i vår makt for at loven ikke skaper de problemene vi trodde den vil skape. Og mener vi det blir nødvendig med endringer, så skal vi adressere dette.

Rett før Solberg-regjeringen gikk av sendte de ut sitt forslag til nytt likningsverdisystemet på fritidsbolig, og i Hurdalplattformen skriver de at de vil forbedre likningsverdi-system. Hvordan har Eiendom Norge jobbet med denne saken?

 

Lundesgaard: Jeg mener vi i Eiendom Norge skal ha litt av æren for at det skjer noe på dette området politisk.

 

For det første var vi delaktig i et nytt likningsverdi-system for fritidsbolig kom inn i den brede avtale om skatte-endringer i 2016. For andre er dette en sak vi har jobbet for å få på dagsorden gjennom mange år.

 

Etter vårt syn er et presist likningsverdi-system vesentlig for en mer bærekraftig og rettferdig boligbeskatning i Norge. Dagens system er vilkårlig og det sikrer ikke like-behandling av boliger. Det fører også til at boligbeskatningen i praksis er regressiv. Jo dyrere bolig desto mindre skatt på grunn av lav presisjon på verdi.

 

Siden dagens system ble innført har det skjedd store teknologiske fremskritt innen statistisk verdivurdering av bolig og eiendom, og private aktører verdsetter i dag hele den norske boligmassen med stor presisjon. Dette er en teknologisk utvikling som norske myndigheter også burde dra nytte av. I dag står dessverre
skatteloven, som i praksis definerer en metode for hvordan bolig skal verdi vurderes, i veien for det. Etter vårt syn er det et stort paradoks at bank- og eiendomsmeglingsbransjen er pålagt svært strenge retningslinjer for verdivurdering og bruk av statistisk prisverktøy, men det påhviler ingen slik krav til staten når de lager sitt system for likningsverdi.

 

Dette svekker kvaliteten på hele skattesystemet, Det handler om likebehandling, men også legitimiteten til det norske skattesystemet og effektiviteten til norsk økonomi.

 

I så måte der det positivt at regjeringen i Hurdalsplattformen hvor man legger opp til en forbedring av dagens likningsverdisystem for bolig.

Eiendom Norges politiske arbeidsprogram 2021 - 2025

Arbeidsprogrammet beskriver de viktigste politiske sakene foreningen skal jobbe med i stortingsperioden 2021-2025.

DEN NORSKE BOLIGMODELLEN

 

Få land i verden har så mange boligeiere som Norge, og i løpet av livet vil godt over 90 % av alle nordmenn sin egen bolig. Nesten 8 av 10 nordmenn eier sin egen bolig til enhver tid.

 

Egen eiet bolig er et grunnleggende gode i velferdssamfunnet ved siden av arbeid, helse og utdanning. Primærboligen er nordmenns foretrukne spareform og har fordeler i skattesystemet gjennom blant annet fradragsrett for gjeldsrenter, moderat formuesbeskatning og fravær av gevinstbeskatning. Det er viktig å videreføre skattefordelene for egen bolig, men fordelingsvirkningene og effektiviteten i boligbeskatningen må gjennomgå og justeres. Særlig er flytteskatten gjennom dokumentavgiften ved kjøp av fast eiendom problematisk.

 

Tilgangen til boligmarkedet og muligheten til å bli boligeier er vesentlig for at Norge skal oppnå flere av FNs bærekraftsmål. Det gjelder både en god bolig til en overkommelig pris og mindre ulikhet. Land med en høy andel boligeiere har jevnere fordeling av formuesgoder og mindre ulikhet. Dessuten er det dokumentert at å være boligeier har positiv effekt både på boligeierens sparing, deltagelse i arbeidslivet og produktivitet.

 

Boligen er nordmenns viktigste eiendel både finansielt og emosjonelt, og den er for mange den eneste sparingen man har. Nordmenn er dessuten verdensledende i oppussing av eget hjem, og få land bruker så mye penger per innbygger på oppussing. Dette er med på å gjøre boligeierne til en viktig kraft i norsk økonomi, samt at boligmassen blir godt vedlikeholdt.

 

Det historiske bakteppe for den norske boligmodellen er viktig når man skal forstå og diskutere dagens boligpolitiske spørsmål. Når det offentlige i flere generasjoner har motivert det norske folk til å eie egen bolig, vil eksempelvis endringer av skattesystemet, som fjerning av rentefradraget ha store konsekvenser både for boligeiere og yngre generasjoner. Endringer i skattesystemet må derfor være godt forankret og begrunnet.

 

De senere årene er det blitt stadig vanskeligere å komme seg inn i boligmarkedet. Grunnen til dette er høye boligpriser og en boliglånsforskrift som setter en grense for hvor «rik» man må være for kunne kjøpe bolig og få glede at de norske skattesubsidiene til boligeierne. Eiendom Norge mener det er spesielt viktig at dagens unge og fremtidige generasjoner ikke blir stående utenfor den norske boligmodellen. Dette innebærer at stat og kommune må være bevisst sin rolle premissleverandør og markedsregulator i boligmarkedet. Ved regulering av kreditt må hensynet til tilstrekkelig boligbygging og førstegangskjøpere veie tyngst.

 

Den norske boligmodellen er en bærebjelke i det norske velferdssamfunnet. Eiendom Norge jobber for å bevare og videreutvikle denne modellen.

BÆREKRAFTIG BOLIGBESKATNING

 

Mål: Eiendom Norge mener det må gjennomføres et skatteskift i boligbeskatningen fra transaksjon til eie for bedre fordeling og økt finansiell stabilitet.

 

Dokumentavgiften og kommunal eiendomsskatt må avskaffes og erstattes med en nær provenynøytral økning i formuesbeskatningen av bolig.

 

En moderat boligbeskatning har tjent Norge godt, og bidratt til å skape den norske boligmodellen.

Eiendom Norge mener det er viktig å legge til rette for at de fleste også i fremtiden vil kunne ta del i den norske boligmodellen og støtter en fortsatt moderat beskatning av primærbolig.

 

Til tross for en moderat eiendomsskatt i Norge, så har skattleggingen av eiendom blitt gradvis skjerpet de senere årene. Innføringen av sjablongsystemet for beregning av likningsverdi for bolig i 2010 og senere justering av disse i tråd med prisutviklingen, har medført en økning av boligbeskatningen i Norge. I tillegg har det vært en skatteskjerpelse for sekundærbolig og næringseiendom med økning av likningsverdien fra 50 til 90 prosent fra 2014 til 2017. 

Likningsverdien på disse er nå mer eller mindre harmonisert med andre finansielle investeringer.

 

Parallelt med dette har bruken av kommunal eiendomsskatt og innkrevingen av dokumentavgift ved kjøp av eiendom økt kraftige de senere årene. Et stort flertall av norske kommuner har i dag eiendomsskatt, og det hentes nå inn om lag 12 milliarder fra boligeierne. I takt med økende bolig- og eiendomspriser har også statens inntekter fra dokumentavgiften økt og utgjør mellom 7 og 8 milliarder kroner årlig. Dokumentavgift og eiendomsskatt utgjør en stadig større del av boligbeskatningen.

 

Eiendom Norge mener bolig og eiendom bør beskattes gjennom formuesbeskatningen og at kommunal eiendomsskatt og dokumentavgiften bør avskaffes. Det vil ikke bare gjøre boligbeskatningen bedre; det er også en kostnadsbesparende forenkling.

 

Norsk boligbeskatning er generøs, og det er lite sannsynlig med ytterligere lettelser for boligeierne. Slik innretningen er i dag, er det særlig uheldig at en stor andel av den samlede boligbeskatningen utgjøres av dokumentavgift og kommunal eiendomsskatt.

 

Dokumentavgiften rammer skjevt og treffer særlig unge mellom 20 til 40 år i etableringsfasen, som er de som bytter bolig oftest. Derfor betaler denne gruppen en uforholdsmessig stor andel av den samlede beskatningen av bolig i Norge. For en snittbolig til 3 millioner kroner utgjør 
dokumentavgiften 75 000 kroner. Det er nesten like mye som formuesskatt for samme bolig uten gjeld i tre tiår.

 

Den kommunale eiendomsskatten varierer til dels stort fra kommune til kommune, og tar verken hensyn til gjeld tilknyttet eiendommen eller skattebetalerens inntekter. I tillegg gis det store formuesrabatter til dem med de dyreste boligene og fritidsboligene, grunnet lite presise likningsverdier og til dels tilfeldig likningsfastsettelse i motsetning til boliger med normal verdi. Parallelt med et skatteskifte må systemet for likningsfastsettelse forbedres for økt presisjon og mer rettferdig taksering, og kommunenes anledning til selv å taksere til eiendomskatteformål må avskaffes.

 

Et skatteskifte vil gjøre boligbeskatningen mer rettferdig, bærekraftig og enklere, og samtidig senke terskelen for å bli boligeier og ta del i velferdsgode nummer én i det norske samfunnet, nemlig egen bolig.

REGULERING AV KREDITT I BOLIGMARKEDET

 

Mål: Eiendom Norge mener staten må være varsom med både regulering av kreditt og som kredittgiver selv i boligmarkedet gjennom Husbanken.

 

Offentlige reguleringer av kreditt og offentlig kredittgivning i boligmarkedet må være velbegrunnet og ta hensyn til finansiell stabilitet.

 

Forskning viser at det er nær sammenheng mellom gjeld og boligpriser, og at stor husholdningsgjeld utgjør en vesentlig risiko for økonomien. Denne kunnskapen legitimerer behovet for regulering av kreditt i en tid med lave renter, eksempelvis gjennom utlånsreguleringen.

 

Eiendom Norge støtter derfor en utlånsregulering, men mener myndighetene må være varsomme med slike reguleringer og at de må være velbegrunnet. Eiendom Norge mener det er vesentlig at slike reguleringer er et politisk redskap, og derfor må fastsettes av Finansdepartementet, ikke Finanstilsynet.

 

Utviklingen vi så i boligmarkedet i 2016 med en prisvekst på 26 prosent i Oslo og indikasjoner på stor spekulasjon i boligmarkedet, viser også behovet reguleringer. Når prisøkning er drevet av kreditt og en for liten tilbudsside grunnet for lav boligbygging, er det riktig å begrense tilgangen på kreditt for å forhindre oppbyggingen av finansielle ubalanser. Men det er vesentlig at myndighetene løser opp slike inngripende reguleringer, hvis effekten blir for kraftig eller har utilsiktede effekter.

 

Boligmarkedet og boligforsyningen har sykliske og volatile trekk. Historisk erfaring viser at fall i boligprisene ofte har effekt på igangsettingen av nye boliger. Det er uheldig, slik vi så i årene etter finanskrisen, at boligbyggingen faller selv om det er et underliggende behov for nye boliger på grunn av befolkningsvekst og urbanisering.

 

Boligmarkedet er kjennetegnet av en særegen dynamikk med treg respons på tilbudssiden og rask respons på etterspørselssiden. Stabil boligbygging i takt med boligbehovet og en balanse mellom tilbud og etterspørsel er noe myndighetene bør prøve å legge til rette for, også med kredittreguleringer.

 

Utlånsreguleringen er utformet med strenge krav til lånetakeren i kombinasjon med et rom en viss fleksibilitet hos bankene. En for rigid innretning og etterlevelse vil være negativ både for boligmarkedet og den norske boligmodellen. Bankenes skjønnsutøvelse er derfor vesentlig for å kunne bistå enkelthusholdninger i kritiske faser i livet, som for eksempel ved samlivsbrudd, dødsfall, eller for å kunne yte lån unge med betjeningsevne, men uten egenkapital.

 

Staten er gjennom Husbanken en stor kredittgiver til norske boligbyggere med grunnlån og en mindre aktør som boliglångivere gjennom startlånsordningen til såkalt varige svakerestilte. Husbanken er i dag både boligsosialt virkemiddel og støttefunksjon for vanskeligstilte av ulike kategorier og motkonjunktur-virkemiddel for boligbyggere. Startlånsordningen ble etter innføringen av egenkapitalkravet i 2010 i økende grad benyttet av låntakere som ikke var varige vanskeligstilte, men snarere førstegangskjøpere uten egenkapital som ikke fikk lån i ordinære banker. Det var en omgåelse egenkapitalkravet og gav økt press i boligmarkedet.

 

Det er etter Eiendom Norges syn betenkelig, hvis boligbyggingen blir avhengig av statlig kreditt og at staten blir en for sentral långiver for førstegangskjøpere. Disse kredittbehovene bør primært dekkes av de ordinære bankene, selv om Husbanken kan ha en viktig rolle som motkonjunkturtiltak.

 

Eiendom Norge mener staten bør opptre med varsomhet som kredittgiver, samt sørge for at startlånsordningen faktisk går til varig vanskeligstilte.

TRYGG BOLIGHANDEL

 

Mål: Eiendom Norge arbeider for å sikre forbrukerne enda mer effektive og trygge eiendomstransaksjoner og reguleringer for et enda mer velfungerende boligmarked.

 

Norge har i dag et av verdens mest effektive boligmarkeder, både målt i transaksjonskostnader, tid og trygghet. I mange land er eiendomstransaksjoner forbundet med større eller mindre grad av usikkerhet og risiko, samt høye kostnader.

 

Det som skiller eiendomsmegling i Norge fra mange andre europeiske land, er at en norsk eiendomsmegler gjennomfører hele transaksjonen. I Norge har megleren ansvar for salg og markedsføring, budgivning, kontraktsutforming og det økonomiske oppgjøret med pant, tinglysning og håndtering av klientmidler. I de fleste europeiske land gjennomfører en eiendomsmegler kun salg og markedsføring. De øvrige funksjonene håndteres eksempelvis av notarsystemet og bankene.

 

Eiendomsmeglingsbransjen i Norge er garantisten for en trygg bolighandel, og eiendomsmegleren sørger for at en bolighandel skjer etter gjeldende lover og regler. Eiendomsmegleren bistår befolkningen i nå sine boligdrømmer og ta del i den norske boligmodellen.

 

Denne modellen for eiendomshandel må også videreføres og videreutvikles. Eiendom Norge mener lov om eiendomsmegling må forenkles og forbedres. Dette gjelder blant annet budreglene.

 

En rekke lover regulerer bolighandelen som avhendingsloven og lov om eiendomsmegling. En stor utfordringene i transaksjonslovverket er når reguleringer i bolighandelen kun skjer i lov om eiendomsmegling og slike reguleringer ikke korresponderer med avhendingsloven. Når slike reguleringer ikke gjelder avtalen mellom selger og kjøper regulert etter avhendingsloven, fører det til at mange forbrukere forsøker å omgå reglene. Vi har blant annet sett en økende tendens til bud direkte fra budgiver til boligselger, såkalt kupping nettopp for å omgå tidsfristene og formidlingsforbudet som megler må forholde seg til.

 

Eiendom Norge støtter regulering av takseringsbransjen gjennom autorisasjon og kompetansekrav for økt bruk av tilstandsrapporter.

 

Et av viktig tiltakene for å oppnå en tryggere bolighandel er en kvalitativt god tilstandsrapport for boligen som selges, og at rapporten utarbeides av en byggkyndig fagperson eller takstingeniør.

 

Takstbransjen er en uregulert bransje som preges av små foretak gjerne med en og to ansatte. Eiendom Norge mener bolighandelen trenger en profesjonalisering av takstbransjen. Som et bidrag i en slik profesjonalisering mener Eiendom Norge at det bør stilles krav til takstbransjen gjennom minimum kompetanse og krav til etterutdanning, autorisasjonsordning, samt at profesjonsansvaret til bransjen skjerpes slik at bolighandelen blir tryggest mulig.

 

 

STABIL BOLIGBYGGING OG HELHETLIG SAMFERDSELSPOLITIKK

 

Mål: Eiendom Norge mener stabil boligbygging i takt med boligbehovet er en overordnet politisk målsetting og at boligpolitikk og samferdselspolitikk sees i sammenheng.

 

Forskning har vist at svært høye boligpriser og lav boligbygging har negativ effekt på BNP og økonomisk vekst. Eksempelvis gjør høye bokostnader gjør at høyproduktive byer som San Francisco og New York ikke tiltrekker seg tilstrekkelig høykompetent arbeidskraft. Det viser behov for bevissthet hos myndigheten om stabil boligbygging og en helhetlig politikk for velfungerende bo- og arbeidsmarkedsregioner.

 

På 2000-tallet har både finanskrisen i 2007-08 og de politiske rammevilkårene for bolig- og eiendomsbransjen bidratt til store svingninger i boligbyggingen i Norge. Boligbyggingen har først de senere årene kommet opp på et stabilt høyt nivå.

 

Det offentlige har en sentral og viktig rolle med å legge til rette for boligbygging i takt med boligbehovet. Og det fremtidige boligbehovet i den enkelte region, kommune og by er relativt enkelt å beregne etter faktisk befolkningsvekst og befolkningsframskrivinger. Boligbehovet er imidlertid ikke en statisk størrelse. Behovet er dynamisk, og det vil endre seg i takt med fødselsoverskudd, arbeidsinnvandring, urbanisering, konjunkturer med mer. Det er vesentlig at kommunene, som i dag har ansvar for å regulere nok tomter for boligbygging, har analyser for hva som er boligbehovet i deres kommune og regionen de er en del av.

 

Et velfungerende nyboligmarked er avhengig av at kommunene har en stor nok reserve i ferdigregulerte tomter for boligbygging, slik at markedet til enhver tid kan tilpasse tilbudssiden etter etterspørselen. Det er etter Eiendom Norges syn myndighetenes oppgave å legge til rette for stabil boligbyggingen i takt med befolkningsutviklingen. Hvis ikke vil vi oppleve et enda sterkere press i boligmarkedet enn det vi i dag har i deler av landet.

 

Selv om det er kommunene i dag som har ansvaret for å beregne boligbehovet i sin kommune, mener Eiendom Norge at det er vesentlig at et overordnet ansvar for tilstrekkelig boligbygging tillegger et høyere forvaltningsnivå enn kommunene. Dette fordi bo- og arbeidsmarkedene i stor grad krysser kommunegrensene. Fylkene har anledning til å ta større ansvar for den regionale planleggingen (arealpolitikk), men benytter seg kun i liten grad av denne muligheten. Eiendom Norge mener kommunene og fylkene må ta større eierskap til å planlegge for bolig- og byutvikling.

 

Det er godt dokumentert både i nasjonal og internasjonal forskning at tilstrekkelig boligbygging er prisdempende. Eiendom Norge er av den oppfatning at stabil boligbygging i takt med boligbehovet bør være en politisk målsetning og at boligbygging og samferdselsinvesteringer må sees i sammenheng.

 

Helhetlig samferdselspolitikk og transportplanlegging må prioriteres, da et effektivt transportnett for varer og mennesker er essensielt for funksjonelle bo- og arbeidsmarkeder. Eiendom Norge mener samferdsel må knyttes enda tettere til boligbygging og at det er behov for økt tempo i gjennomføringen av kritiske samferdselsprosjekter i og rundt de store byene. Dessuten bør boligbygging prioriteres ved interessekonflikter, spesielt rundt kollektivknutepunkter.

 

Eiendom Norge mener statlige investeringer i samferdsel må forplikte kommunene til boligbygging og fortetting til optimal utnyttelse av investeringen, og støtter ordningen med de statlige bymiljøpakkene. Dette kan imidlertid gjøres enda mer forpliktende med tanke regulering av bolig- og byutvikling.