POLITIKK
Et enda bedre boligmarked
Eiendom Norge jobber for at den norske boligmodellen opprettholdes og forbedres. I 2022 har vi tatt flere steg på veien.

Eiendom Norge i møte med finansminister Trygve Magnus Slagsvold Vedum (Sp) i desember 2022.
Ny lov lar vente på seg
- Ny lov lar vente på seg, sier fagsjef Hanne Nordskog i Eiendom Norge.
Sommeren 2021 leverte Eiendomsmeglingsutvalget sin NOU til daværende finansminister Jan Tore Sanner (H). Foreløpig har ikke utvalget manifestert seg i noen lovforslag. Hva skjer?
Nordskog-Inger: 2022 har gått uten at NOUen foreløpig har gitt noen konkrete lovforslag fra regjeringen til Stortinget. I løpet av 2022 hadde vi to møter Finansdepartementet hvor saken ble diskutert. Et med politiske ledelse og forvaltningen i januar og et med finansministeren i desember.
Til tross for lovnader om at det jobbes med å følge opp utvalget med konkrete lovforslag, så har det enda ikke kommet noen signaler om når det eventuelt kan foreligge.
I og med at dette var et utvalg satt ned av den forrige regjeringen, er det klart at dette trolig ligger litt lenger ned på prioriteringslisten hos dagens regjering. Lovforslag fremmes normalt i vårsesjonen på Stortinget, så tidligst kan vi ser for oss at kan komme et lovforslag våren 2024.
Men det er selvsagt også en risiko for at NOUen blir liggende skuffen.

Fagsjef Hanne Nordskog-Inger innleder på Arendalsuka i august 2022 om den nye avhendingsloven. Foto: Eiendom Norge.
I januar 2022 trådte den nye avhendingsloven i kraft. Hvordan har ikrafttredelsen gått?
Nordskog-Inger: Det er ingen overraskelse at vi var mot ny avhendingslov, men for regulering av takstbransjen og en opplyst bolighandel.
I sum har implementeringen av den nye loven gått greit, selv om det var betydelige utfordringer med å gjennomgjøre de nye tilstandsrapporten raskt nok i første halvår 2022. Dette fikk en markant effekt på boligprisutviklingen og boligmarkedet i første halvår.
Til tross for dette så har den nye loven gitt et informasjonsløft, som utvilsomt er til gangs for forbrukerne. Vi klarer nå å gi bedre og mer informasjon, og da særlig med et bedre og mer leselige språk i salgsoppgavene.
Når det gjelder konfliktnivået så er det for tidlig å si noen om noe om det i 2022, da konfliktene i bolighandelen som regelen kommer med en ikke ubetydelig tidsforsinkelsen. Om jeg skal si noe så er det foreløpig er status quo. Det har ikke har gått verken så ille som enkelte mente eller så bra som mange håpet på.
Dette blir en viktig sak å følge i årene fremover. Gitt at ambisjonene og forventningen til at loven skulle redusere konfliktnivået i bolighandelen er det vesentlig at effekten av den blir evaluert og analysert.
Suksessen med digital tinglysning forsetter. Hvordan er fremgangen for digital bolighandel vært i 2022?
Nordskog-Inger: I 2021 ble i underkant av halvparten av alle bolighandler tinglyst digitalt. I 2022 ble det godt over 50 prosent av bolighandelen tinglyst digitalt.
Det er en glede å se resultater etter så mange år arbeid. Jeg var sammen med bank- og finansnæringens infrastrukturselskap (BITS) for flere år tilbake en av initiativtakerne til digital samhandling i bolighandelen. Helt fra starten har vi vært overbevist over at resultatene ville komme, men det har tatt tid. Å effektivisere boligkjøpsprosessen, særlig i form av digital samhandling mellom bank og eiendomsmegler, er et behov vi har hatt lenge.
Nesten all informasjon som må håndteres ble tidligere sendt via post.
Ved å digitalisere bolighandelen reduseres papirbruken og man unngår utslipp av drivstoff som trengs for å frakte papir mellom aktørene.
Det anslås at en hel-digital bolighandel vil spare miljøet for 120 tonn papir på ti år, som er med på å understøtte FNs bærekraftmål.
At bransjen gjør det den kan for å bidra er selvsagt, men i starten kunne vi ikke forestille oss den enorme miljøeffekten det ville ha.
Dette kommer i tillegg til betydelig effektivitets- og produktivitetsgevinster for bransjen, for det offentlig og for forbrukerne. Gevinsten er anslått til flere titalls milliarder kroner over flere år.

Fagsjef Hanne Nordskog-Inger. Foto: Solfrid Sande.

Debatt på Arendalsuka om eierlinjen og boligmarkedet. Fra Erik Lundesgaard, Henning Lauridsen, Freddy Øvstgård (SV), Siri Gåsemyhr Staalesen (AP) og Eirik Lae Solberg (H).Foto: Eiendom Norge.
Boligpriser er politikk
- 2022 viste illustrerte at boligpriser er politikk, sier sjef for kommunikasjon og politikk i Eiendom Norge, Erik Lundesgaard.
I 2022 fikk vi uvanlig store svingninger i boligprisene. Hvorfor?
Lundesgaard: Vi pleier å si at boligpriser er politikk. Prisutviklingen er summen av en lang rekke små og store politiske vedtak. I 2022 vil jeg hevde boligprisutviklingen bar spesielt preg av dette.
Først med en svært sterk oppgang i boligprisene i først halvår utløst av treghet på tilbudssiden på grunn av den nye avhendingsloven. Siden med et kraftig fall i boligprisene gjennom utløst av raske renteøkninger fra Norges Bank.
Endringene i avhendingsloven førte til færre bruktboliger på markedet, mens det var like mange kjøpere. Det var svært mange som ønsket å selge før ny avhendingslov trådte i kraft, og det ble solgt historisk mange boliger i desember 2021. Det gjorde at vi gikk inn i 2022 med en svært lav tilbudsside. Dessuten oppsto det flaskehalser med å få tak i takster etter de nye kravene og få dem raskt nok. I tillegg er det mulig at loven i seg økte boligprisene, fordi den økte betalingsvilligheten for boliger med tilstanden og dokumentasjonen i orden.
Gjennom 2022 fikk også et betydelig skift i inflasjonen, for første gang på flere tiår, og inflasjonen skal møtes med renteøkninger, slik vi opplevde både nasjonalt og internasjonalt gjennom høsten 2022. Fallet i boligprisene gjennom høsten korrelerte med Norges Banks renteøkninger.

Debatt om leiemarkedet i regi av Eiendom Norge i forbindelse med slipp av utleieboligprisstatistikken høsten 2022. Foto: Eiendom Norge
I 2022 steg også leieprisene betydelig. Var også det resultat av politikk?
Lundesgaard: Etter flere år med moderat og til dels svak utvikling i utleieboligprisene i Norge vi i 2022 den sterkeste veksten i leieprisene vi noensinne har målt med en vekst på 7,5 prosent. Viktigste har utvilsomt gjenåpningen etter pandemien vært, hvor leietakere, særlig i de store byene har vendt tilbake. Parallelt med dette så har tilbudet av utleieboliger blitt redusert både på grunn av lavere etterspørsel, men også på grunn av økt formuesbeskatning av utleieboliger. Dessuten virker inflasjon inn på leieprisene, både direkte og indirekte. Når inflasjon skal møtes med høyere rente gir dette i andre omgang høyere avkastningskrav og utgifter for utleierne. Husleieloven gir også utleier rett til å justere husleien etter konsumprisindeksen. Når inflasjon nå er tilbake i økonomien er sannsynlig at mange benytter anledningen til å justere husleien deretter. Husleie også inngår i konsumprisindeksen er det ikke utenkelig at disse også kan drive hverandre gjensidig, noe som selvsagt er et paradoks.
Det er ikke usannsynlig at leieboligprisene mange steder i Norge har blitt holdt ned av den lave renten. Med en normalisering av renten vil dette bildet endre seg. Vi har de siste årene sett en økende ordskifte rundt regulering av leiemarkedet, og i statsbudsjettet fikk LO og Forbrukerrådet lobbet inn en verbalforslag i SVs budsjettavtale med regjeringen om å utrede ny husleielov. Når en slik utredning nå er i gang er viktig for oss at eventuelle endringer i husleieloven ikke reduserer tilbudet av utleieboliger. Rettigheter for leietagere er viktig, men det er også viktig å ha et bredt tilbud av utleieboliger som bidrar til å holde leieprisene moderate. Blir utleie for risikofylt og komplisert vil tilbudet bli redusert. Selv om det finnes enkelte råtne epler i leiemarkedet er det viktig å få frem at det norske utleiemarkedet i sum fungerer svært godt.
Rett før jul leverte Skatteutvalget sin utredning om endring i skattesystemet og ikke overraskende foreslår utvalget en massiv skatteskjerpelse for boligeier. Hva mener Eiendom Norge om dette?
Lundesgaard: Det bør ikke overraske at vi mener utvalget bør legges i skuffen. Særlig forslaget om fordelsbeskatning er dårlig, selv om vi mener boligbeskatningen har forbedringspunkter. Særlig viktig er det å forbedre likningsverdisystemet for økt likebehandling og presisjon. Like verdier bør verdsettes likt.
Mer generelt mener vi skattebyrden på bolig må fordeles bedre utover alle boligeiere. I dag er det slik at unge i etableringsfasen betaler en uforholdsmessig stor andel av norsk boligbeskatning gjennom dokumentavgiften, fordi det er unge mellom 20 og 40 år som flytter mest. Derfor har vi foreslått et provenynøytralt skatteskifte, hvor dokumentavgiften og kommunal eiendomsskatt avskaffes i bytte mot noe høyere formuesbeskatning av bolig.
Det sagt, så tror vi at et så radikalt skatteforslaget som dette har liten sjanse for å bli vedtatt. Et mer realistisk scenario er heller enkelte justeringer av dagens skatteopplegget i statsbudsjettet etter forhandlinger med SV.

Eiendom Norge-direktør Henning Lauridsen og statssekretær i Finansdepartementet på Eiendom Norge konferansen 2023.
Høsten 2022 sto i utlånsforskriften tegn. Hvordan og hvorfor har Eiendom Norge jobbet med denne saken?
Lundesgaard: Jeg mener vi i Eiendom Norge skal ha en del av æren for regjeringen vedtok lettelser av utlånsforkskriften i desember med virkning fra 1. januar.
Dette var definitivt den viktigste saken for oss gjennom høsten 2022, og vi jobbet aktivt for å få saken på dagorden i mediene. Særlig viktig var det å få frem at stresstesten på 5 prosentpoeng rentepåslag var tilpasset et helt annet rentenivå og virket svært skarpt på marginal kjøperen i boligmarkedet jo mer renten steg.
Vår prinsipielle vurdering er at regulering av kreditt er inngripende og når renten ikke lenger er lav er mye av begrunnelsen for forskriften borte. Dessuten oppnås finansielle stabilitet av annen regulering, deriblant bankenes kapitalkrav. Når prisen på penger ikke lenger er null skal dette regulere etterspørselen selv.
Dette var et syn vi kun delte med Finans Norge og Gøril Bjerkan i LO. Storparten var høringsinstansen gikk inn for status quo i kredittreguleringen. Derfor er det også svært gledelig at finansminister og regjeringen lyttet til oss i denne sak, og på sikt vil vi jobbe for den avskaffes.

Eiendom Norge-direktør Henning Lauridsen på stortingshøring om Finansmarkedsmeldingen 2022. Foto: Eiendom Norge.
Høringsvar
Eiendom Norge leverte følgende høringssvar i 2022:
7. JANUAR
Høringssvar til Finansdepartementet om nytt verdsettelsessystem for fritidsboliger.
28. APRIL
Høringssvar til Finanskomitéen om finansmarkedsmeldingen.
28. APRIL
Høringssvar til Energi- og miljøkomitéen om Energi til arbeid.
3. MAI
Innspill til SV sitt representantforslag om rettferdig boligpolitikk.
13. SEPTEMBER
Innspill til Kommunal- og forvaltningskomitéen om å øke det lokale selvstyret.
17. OKTOBER
Innspill til Finanskomitéen om statsbudsjettet 2023.
21. OKTOBER
Høringssvar til Energi- og miljøkomitéen om statsbudsjettet 2023.
25. OKTOBER
Høringssvar til Kommunal- og Forvaltningskomitéen om statsbudsjettet 2023.
27. OKTOBER
Høringssvar til Familie- og Kulturkomitéen om statsbudsjettet 2023.
11. NOVEMBER
Høringssvar til Finanskomitéen om endringer i utlånsreguleringen.
Eiendom Norges politiske arbeidsprogram 2021 - 2025
Arbeidsprogrammet beskriver de viktigste politiske sakene foreningen skal jobbe med i stortingsperioden 2021-2025.
DEN NORSKE BOLIGMODELLEN
Få land i verden har så mange boligeiere som Norge, og i løpet av livet vil godt over 90 % av alle nordmenn sin egen bolig. Nesten 8 av 10 nordmenn eier sin egen bolig til enhver tid.
Egen eiet bolig er et grunnleggende gode i velferdssamfunnet ved siden av arbeid, helse og utdanning. Primærboligen er nordmenns foretrukne spareform og har fordeler i skattesystemet gjennom blant annet fradragsrett for gjeldsrenter, moderat formuesbeskatning og fravær av gevinstbeskatning. Det er viktig å videreføre skattefordelene for egen bolig, men fordelingsvirkningene og effektiviteten i boligbeskatningen må gjennomgå og justeres. Særlig er flytteskatten gjennom dokumentavgiften ved kjøp av fast eiendom problematisk.
Tilgangen til boligmarkedet og muligheten til å bli boligeier er vesentlig for at Norge skal oppnå flere av FNs bærekraftsmål. Det gjelder både en god bolig til en overkommelig pris og mindre ulikhet. Land med en høy andel boligeiere har jevnere fordeling av formuesgoder og mindre ulikhet. Dessuten er det dokumentert at å være boligeier har positiv effekt både på boligeierens sparing, deltagelse i arbeidslivet og produktivitet.
Boligen er nordmenns viktigste eiendel både finansielt og emosjonelt, og den er for mange den eneste sparingen man har. Nordmenn er dessuten verdensledende i oppussing av eget hjem, og få land bruker så mye penger per innbygger på oppussing. Dette er med på å gjøre boligeierne til en viktig kraft i norsk økonomi, samt at boligmassen blir godt vedlikeholdt.
Det historiske bakteppe for den norske boligmodellen er viktig når man skal forstå og diskutere dagens boligpolitiske spørsmål. Når det offentlige i flere generasjoner har motivert det norske folk til å eie egen bolig, vil eksempelvis endringer av skattesystemet, som fjerning av rentefradraget ha store konsekvenser både for boligeiere og yngre generasjoner. Endringer i skattesystemet må derfor være godt forankret og begrunnet.
De senere årene er det blitt stadig vanskeligere å komme seg inn i boligmarkedet. Grunnen til dette er høye boligpriser og en boliglånsforskrift som setter en grense for hvor «rik» man må være for kunne kjøpe bolig og få glede at de norske skattesubsidiene til boligeierne. Eiendom Norge mener det er spesielt viktig at dagens unge og fremtidige generasjoner ikke blir stående utenfor den norske boligmodellen. Dette innebærer at stat og kommune må være bevisst sin rolle premissleverandør og markedsregulator i boligmarkedet. Ved regulering av kreditt må hensynet til tilstrekkelig boligbygging og førstegangskjøpere veie tyngst.
Den norske boligmodellen er en bærebjelke i det norske velferdssamfunnet. Eiendom Norge jobber for å bevare og videreutvikle denne modellen.
BÆREKRAFTIG BOLIGBESKATNING
Mål: Eiendom Norge mener det må gjennomføres et skatteskift i boligbeskatningen fra transaksjon til eie for bedre fordeling og økt finansiell stabilitet.
Dokumentavgiften og kommunal eiendomsskatt må avskaffes og erstattes med en nær provenynøytral økning i formuesbeskatningen av bolig.
En moderat boligbeskatning har tjent Norge godt, og bidratt til å skape den norske boligmodellen.
Eiendom Norge mener det er viktig å legge til rette for at de fleste også i fremtiden vil kunne ta del i den norske boligmodellen og støtter en fortsatt moderat beskatning av primærbolig.
Til tross for en moderat eiendomsskatt i Norge, så har skattleggingen av eiendom blitt gradvis skjerpet de senere årene. Innføringen av sjablongsystemet for beregning av likningsverdi for bolig i 2010 og senere justering av disse i tråd med prisutviklingen, har medført en økning av boligbeskatningen i Norge. I tillegg har det vært en skatteskjerpelse for sekundærbolig og næringseiendom med økning av likningsverdien fra 50 til 90 prosent fra 2014 til 2017. Likningsverdien på disse er nå mer eller mindre harmonisert med andre finansielle investeringer.
Parallelt med dette har bruken av kommunal eiendomsskatt og innkrevingen av dokumentavgift ved kjøp av eiendom økt kraftige de senere årene. Et stort flertall av norske kommuner har i dag eiendomsskatt, og det hentes nå inn om lag 12 milliarder fra boligeierne. I takt med økende bolig- og eiendomspriser har også statens inntekter fra dokumentavgiften økt og utgjør mellom 7 og 8 milliarder kroner årlig. Dokumentavgift og eiendomsskatt utgjør en stadig større del av boligbeskatningen.
Eiendom Norge mener bolig og eiendom bør beskattes gjennom formuesbeskatningen og at kommunal eiendomsskatt og dokumentavgiften bør avskaffes. Det vil ikke bare gjøre boligbeskatningen bedre; det er også en kostnadsbesparende forenkling.
Norsk boligbeskatning er generøs, og det er lite sannsynlig med ytterligere lettelser for boligeierne. Slik innretningen er i dag, er det særlig uheldig at en stor andel av den samlede boligbeskatningen utgjøres av dokumentavgift og kommunal eiendomsskatt.
Dokumentavgiften rammer skjevt og treffer særlig unge mellom 20 til 40 år i etableringsfasen, som er de som bytter bolig oftest. Derfor betaler denne gruppen en uforholdsmessig stor andel av den samlede beskatningen av bolig i Norge. For en snittbolig til 3 millioner kroner utgjør dokumentavgiften 75 000 kroner. Det er nesten like mye som formuesskatt for samme bolig uten gjeld i tre tiår.
Den kommunale eiendomsskatten varierer til dels stort fra kommune til kommune, og tar verken hensyn til gjeld tilknyttet eiendommen eller skattebetalerens inntekter. I tillegg gis det store formuesrabatter til dem med de dyreste boligene og fritidsboligene, grunnet lite presise likningsverdier og til dels tilfeldig likningsfastsettelse i motsetning til boliger med normal verdi. Parallelt med et skatteskifte må systemet for likningsfastsettelse forbedres for økt presisjon og mer rettferdig taksering, og kommunenes anledning til selv å taksere til eiendomskatteformål må avskaffes.
Et skatteskifte vil gjøre boligbeskatningen mer rettferdig, bærekraftig og enklere, og samtidig senke terskelen for å bli boligeier og ta del i velferdsgode nummer én i det norske samfunnet, nemlig egen bolig.

REGULERING AV KREDITT I BOLIGMARKEDET
Mål: Eiendom Norge mener staten må være varsom med både regulering av kreditt og som kredittgiver selv i boligmarkedet gjennom Husbanken.
Offentlige reguleringer av kreditt og offentlig kredittgivning i boligmarkedet må være velbegrunnet og ta hensyn til finansiell stabilitet.
Forskning viser at det er nær sammenheng mellom gjeld og boligpriser, og at stor husholdningsgjeld utgjør en vesentlig risiko for økonomien. Denne kunnskapen legitimerer behovet for regulering av kreditt i en tid med lave renter, eksempelvis gjennom utlånsreguleringen.
Eiendom Norge støtter derfor en utlånsregulering, men mener myndighetene må være varsomme med slike reguleringer og at de må være velbegrunnet. Eiendom Norge mener det er vesentlig at slike reguleringer er et politisk redskap, og derfor må fastsettes av Finansdepartementet, ikke Finanstilsynet.
Utviklingen vi så i boligmarkedet i 2016 med en prisvekst på 26 prosent i Oslo og indikasjoner på stor spekulasjon i boligmarkedet, viser også behovet reguleringer. Når prisøkning er drevet av kreditt og en for liten tilbudsside grunnet for lav boligbygging, er det riktig å begrense tilgangen på kreditt for å forhindre oppbyggingen av finansielle ubalanser. Men det er vesentlig at myndighetene løser opp slike inngripende reguleringer, hvis effekten blir for kraftig eller har utilsiktede effekter.
Boligmarkedet og boligforsyningen har sykliske og volatile trekk. Historisk erfaring viser at fall i boligprisene ofte har effekt på igangsettingen av nye boliger. Det er uheldig, slik vi så i årene etter finanskrisen, at boligbyggingen faller selv om det er et underliggende behov for nye boliger på grunn av befolkningsvekst og urbanisering.
Boligmarkedet er kjennetegnet av en særegen dynamikk med treg respons på tilbudssiden og rask respons på etterspørselssiden. Stabil boligbygging i takt med boligbehovet og en balanse mellom tilbud og etterspørsel er noe myndighetene bør prøve å legge til rette for, også med kredittreguleringer.
Utlånsreguleringen er utformet med strenge krav til lånetakeren i kombinasjon med et rom en viss fleksibilitet hos bankene. En for rigid innretning og etterlevelse vil være negativ både for boligmarkedet og den norske boligmodellen. Bankenes skjønnsutøvelse er derfor vesentlig for å kunne bistå enkelthusholdninger i kritiske faser i livet, som for eksempel ved samlivsbrudd, dødsfall, eller for å kunne yte lån unge med betjeningsevne, men uten egenkapital.
Staten er gjennom Husbanken en stor kredittgiver til norske boligbyggere med grunnlån og en mindre aktør som boliglångivere gjennom startlånsordningen til såkalt varige svakerestilte. Husbanken er i dag både boligsosialt virkemiddel og støttefunksjon for vanskeligstilte av ulike kategorier og motkonjunktur-virkemiddel for boligbyggere. Startlånsordningen ble etter innføringen av egenkapitalkravet i 2010 i økende grad benyttet av låntakere som ikke var varige vanskeligstilte, men snarere førstegangskjøpere uten egenkapital som ikke fikk lån i ordinære banker. Det var en omgåelse egenkapitalkravet og gav økt press i boligmarkedet.
Det er etter Eiendom Norges syn betenkelig, hvis boligbyggingen blir avhengig av statlig kreditt og at staten blir en for sentral långiver for førstegangskjøpere. Disse kredittbehovene bør primært dekkes av de ordinære bankene, selv om Husbanken kan ha en viktig rolle som motkonjunkturtiltak.
Eiendom Norge mener staten bør opptre med varsomhet som kredittgiver, samt sørge for at startlånsordningen faktisk går til varig vanskeligstilte.

TRYGG BOLIGHANDEL
Mål: Eiendom Norge arbeider for å sikre forbrukerne enda mer effektive og trygge eiendomstransaksjoner og reguleringer for et enda mer velfungerende boligmarked.
Norge har i dag et av verdens mest effektive boligmarkeder, både målt i transaksjonskostnader, tid og trygghet. I mange land er eiendomstransaksjoner forbundet med større eller mindre grad av usikkerhet og risiko, samt høye kostnader.
Det som skiller eiendomsmegling i Norge fra mange andre europeiske land, er at en norsk eiendomsmegler gjennomfører hele transaksjonen. I Norge har megleren ansvar for salg og markedsføring, budgivning, kontraktsutforming og det økonomiske oppgjøret med pant, tinglysning og håndtering av klientmidler. I de fleste europeiske land gjennomfører en eiendomsmegler kun salg og markedsføring. De øvrige funksjonene håndteres eksempelvis av notarsystemet og bankene.
Eiendomsmeglingsbransjen i Norge er garantisten for en trygg bolighandel, og eiendomsmegleren sørger for at en bolighandel skjer etter gjeldende lover og regler. Eiendomsmegleren bistår befolkningen i nå sine boligdrømmer og ta del i den norske boligmodellen.
Denne modellen for eiendomshandel må også videreføres og videreutvikles. Eiendom Norge mener lov om eiendomsmegling må forenkles og forbedres. Dette gjelder blant annet budreglene.
En rekke lover regulerer bolighandelen som avhendingsloven og lov om eiendomsmegling. En stor utfordringene i transaksjonslovverket er når reguleringer i bolighandelen kun skjer i lov om eiendomsmegling og slike reguleringer ikke korresponderer med avhendingsloven. Når slike reguleringer ikke gjelder avtalen mellom selger og kjøper regulert etter avhendingsloven, fører det til at mange forbrukere forsøker å omgå reglene. Vi har blant annet sett en økende tendens til bud direkte fra budgiver til boligselger, såkalt kupping nettopp for å omgå tidsfristene og formidlingsforbudet som megler må forholde seg til.
Eiendom Norge støtter regulering av takseringsbransjen gjennom autorisasjon og kompetansekrav for økt bruk av tilstandsrapporter.
Et av viktig tiltakene for å oppnå en tryggere bolighandel er en kvalitativt god tilstandsrapport for boligen som selges, og at rapporten utarbeides av en byggkyndig fagperson eller takstingeniør.
Takstbransjen er en uregulert bransje som preges av små foretak gjerne med en og to ansatte. Eiendom Norge mener bolighandelen trenger en profesjonalisering av takstbransjen. Som et bidrag i en slik profesjonalisering mener Eiendom Norge at det bør stilles krav til takstbransjen gjennom minimum kompetanse og krav til etterutdanning, autorisasjonsordning, samt at profesjonsansvaret til bransjen skjerpes slik at bolighandelen blir tryggest mulig.
STABIL BOLIGBYGGING OG HELHETLIG SAMFERDSELSPOLITIKK
Mål: Eiendom Norge mener stabil boligbygging i takt med boligbehovet er en overordnet politisk målsetting og at boligpolitikk og samferdselspolitikk sees i sammenheng.
Forskning har vist at svært høye boligpriser og lav boligbygging har negativ effekt på BNP og økonomisk vekst. Eksempelvis gjør høye bokostnader gjør at høyproduktive byer som San Francisco og New York ikke tiltrekker seg tilstrekkelig høykompetent arbeidskraft. Det viser behov for bevissthet hos myndigheten om stabil boligbygging og en helhetlig politikk for velfungerende bo- og arbeidsmarkedsregioner.
På 2000-tallet har både finanskrisen i 2007-08 og de politiske rammevilkårene for bolig- og eiendomsbransjen bidratt til store svingninger i boligbyggingen i Norge. Boligbyggingen har først de senere årene kommet opp på et stabilt høyt nivå.
Det offentlige har en sentral og viktig rolle med å legge til rette for boligbygging i takt med boligbehovet. Og det fremtidige boligbehovet i den enkelte region, kommune og by er relativt enkelt å beregne etter faktisk befolkningsvekst og befolkningsframskrivinger. Boligbehovet er imidlertid ikke en statisk størrelse. Behovet er dynamisk, og det vil endre seg i takt med fødselsoverskudd, arbeidsinnvandring, urbanisering, konjunkturer med mer. Det er vesentlig at kommunene, som i dag har ansvar for å regulere nok tomter for boligbygging, har analyser for hva som er boligbehovet i deres kommune og regionen de er en del av.

Et velfungerende nyboligmarked er avhengig av at kommunene har en stor nok reserve i ferdigregulerte tomter for boligbygging, slik at markedet til enhver tid kan tilpasse tilbudssiden etter etterspørselen. Det er etter Eiendom Norges syn myndighetenes oppgave å legge til rette for stabil boligbyggingen i takt med befolkningsutviklingen. Hvis ikke vil vi oppleve et enda sterkere press i boligmarkedet enn det vi i dag har i deler av landet.
Selv om det er kommunene i dag som har ansvaret for å beregne boligbehovet i sin kommune, mener Eiendom Norge at det er vesentlig at et overordnet ansvar for tilstrekkelig boligbygging tillegger et høyere forvaltningsnivå enn kommunene. Dette fordi bo- og arbeidsmarkedene i stor grad krysser kommunegrensene. Fylkene har anledning til å ta større ansvar for den regionale planleggingen (arealpolitikk), men benytter seg kun i liten grad av denne muligheten. Eiendom Norge mener kommunene og fylkene må ta større eierskap til å planlegge for bolig- og byutvikling.
Det er godt dokumentert både i nasjonal og internasjonal forskning at tilstrekkelig boligbygging er prisdempende. Eiendom Norge er av den oppfatning at stabil boligbygging i takt med boligbehovet bør være en politisk målsetning og at boligbygging og samferdselsinvesteringer må sees i sammenheng.
Helhetlig samferdselspolitikk og transportplanlegging må prioriteres, da et effektivt transportnett for varer og mennesker er essensielt for funksjonelle bo- og arbeidsmarkeder. Eiendom Norge mener samferdsel må knyttes enda tettere til boligbygging og at det er behov for økt tempo i gjennomføringen av kritiske samferdselsprosjekter i og rundt de store byene. Dessuten bør boligbygging prioriteres ved interessekonflikter, spesielt rundt kollektivknutepunkter.
Eiendom Norge mener statlige investeringer i samferdsel må forplikte kommunene til boligbygging og fortetting til optimal utnyttelse av investeringen, og støtter ordningen med de statlige bymiljøpakkene. Dette kan imidlertid gjøres enda mer forpliktende med tanke regulering av bolig- og byutvikling.